S3V
EN
S3V
EN
Tre døgn ut, fire hundre tusen kilometer, og tilbake. Tolv mennesker har stått på den. Ingen har vært der siden desember 1972 - før nå.
AS11-40-5903 - Buzz Aldrin, 21. juli 1969. Fotografen, Neil Armstrong, er den hvite formen i visiret.
Seks mannskap landet mellom 1969 og 1972. Hvert av dem ble lenger enn det forrige, kjørte lenger, og kom hjem tyngre.
| Ferd | Landet | Sted | På overflaten | Tid ute | Prøver |
|---|---|---|---|---|---|
| Apollo 11 | 20. juli 1969 | Mare Tranquillitatis | Armstrong, Aldrin | 2 t 31 min | 21,5 kg |
| Apollo 12 | 19. nov. 1969 | Oceanus Procellarum | Conrad, Bean | 7 t 45 min | 34,4 kg |
| Apollo 14 | 5. feb. 1971 | Fra Mauro | Shepard, Mitchell | 9 t 23 min | 42,3 kg |
| Apollo 15 | 30. juli 1971 | Hadley-Apenninene | Scott, Irwin | 19 t 08 min | 77,3 kg |
| Apollo 16 | 21. apr. 1972 | Descartes-høylandet | Young, Duke | 20 t 14 min | 95,7 kg |
| Apollo 17 | 11. des. 1972 | Taurus-Littrow | Cernan, Schmitt | 22 t 04 min | 110,5 kg |
Dra tabellen sidelengs for tid ute og prøvemasse.
Hver eneste bit Apollo-utstyr ble konstruert for oppgaven. Bortsett fra én. Omega Speedmaster ble kjøpt fra hyllen i Houston, og den er det eneste NASA godkjente for flyging som du fortsatt kan kjøpe i en butikk.
Omega Speedmaster Professional. Samme kasse, samme oppbygning av det håndtrekte urverket, samme tachymeterring som referansen som gikk til overflaten i 1969, og den har aldri mistet NASA-godkjenningen den fikk i 1965.
Deke Slayton ber om en armbåndskronograf mannskapene faktisk kan bruke: leselig i en hjelm, trukket opp med hanske på, og pålitelig nok til å ta tiden på en motorbrenning. Ingeniøren James Ragan kjøper kandidatene anonymt fra en urmaker i Houston, slik at ingen produsent kan forberede et spesialeksemplar.
Elleve tester, kjørt til ting røk. Minus 18 til pluss 93 grader. Nittitre prosent luftfuktighet. Vakuum. Førti g støt i seks retninger. Hundre og tretti desibel akustisk støy. En ren oksygenatmosfære under høyt trykk. To av de tre kandidatene stoppet, ble skjeve eller dugget. Én kom gjennom og gikk fortsatt.
Omega Speedmaster blir sertifisert for alle bemannede romferder. Den har aldri mistet den sertifiseringen, og det er derfor den fortsatt er klokken på håndleddet på NASA-bilder seksti år senere.
Aldrin har sin på månen. Armstrong lar sin bli igjen inne i månelandingsfartøyet: den elektroniske tidtakeren i LM-en hadde sviktet, og mannskapet ville heller ha en fungerende klokke om bord enn en klokke utenfor.
Med navigasjonsdatamaskinen slått av for å spare strøm tar mannskapet tiden på en motorbrenning på fjorten sekunder for hånd, med kronografen. Det er brenningen som setter dem på kurs hjem. NASA gir produsenten sin Silver Snoopy Award for det.
Referansen som gikk til overflaten var ST105.012, kaliber 321. Ikke noe batteri, ingen kvarts, ingen radiosynkronisering. Den holder tiden fordi en fjær løser seg ut i et tempo noen regnet ut for hånd.
Det finnes ikke vær på månen og nesten ingen erosjon. Hvert fotavtrykk fra 1969 ligger fortsatt nøyaktig der det ble satt.
Artemis II tok Reid Wiseman, Victor Glover, Christina Koch og Jeremy Hansen rundt månen og tilbake - den første bemannede måneferden siden Apollo 17 kom hjem i desember 1972. Femtitre år mellom ett mannskap som dro og det neste som kom.
Artemis III er landingen, og den er rettet mot månens sørpol i stedet for de ekvatoriale stedene Apollo brukte. Det finnes vannis i de permanent skyggelagte kratrene der nede, og vann er drivstoff, drikkevann og pustbart oksygen. Det er forskjellen mellom å besøke og å bli.
NASAs ferdplakat - Artemis II, "For all humanity"
