Mars, med den nordlige polkalotten

Mars

Mars er den fjerde planeten fra solen, halvparten så stor som jorden og kaldere enn noe sted på den. Den er også den eneste planeten vi vet om som er bebodd utelukkende av roboter - og den ene verdenen utenfor vår egen der vi har krysset overflaten, hjul for hjul, i femti år.

Rull

AE (astronomisk enhet) - avstanden fra jorden til solen.

01

Oversikt

Mars er en steinplanet med en tynn atmosfære - så tynn at flytende vann ikke kan overleve på overflaten. Det koker bort eller fryser. Det som er igjen er støv, stein og is.

Fargen kommer fra jernoksid. Planeten ruster, og har gjort det i milliarder av år, som er derfor den ser rød ut fra en hage på jorden og rustbrun ut fra kameraet på en rover på bakken.

Mars er oppkalt etter den romerske krigsguden, av samme grunn.

Marsoverflaten fotografert fra en rover

Landskap

02

Mars er halvparten så bred som jorden, men ingenting på jorden er bygget i marsisk målestokk. Lavere tyngdekraft og en skorpe som aldri brakk opp i plater i bevegelse lot landskapet vokse uten grenser.

Olympus Mons sett fra bane

Olympus Mons

Den største vulkanen i solsystemet: 25 km høy og 600 km tvers over, omtrent på størrelse med Arizona. Sto du på den ville du ikke merket det - hellingen er så slak og vulkanen så bred at horisonten ville sett flat ut i alle retninger.

  • Nesten tre ganger så høy som Mount Everest.
  • Kalderaen på toppen er 80 km bred.
  • Den ble så stor fordi Mars ikke har plater i bevegelse som kan bære skorpen bort fra varmepunktet.
Ophir Chasma, en del av Valles Marineris

Valles Marineris

Et canyonsystem på 4 000 km, som skjærer en femtedel av veien rundt planeten. Det er ti ganger så langt som Grand Canyon og fire ganger så dypt - ikke gravd ut av vann, men revet opp da skorpen strakk seg og kollapset.

  • Opptil 7 km dypt og 200 km bredt.
  • Langt nok til å strekke seg fra New York til Los Angeles.
  • Ras på veggene har rent ut mer enn 100 km.
Deltaet i Jezero-krateret

Jezero

For milliarder av år siden rant en elv inn i dette krateret og bygget et delta, på samme måte som elver gjør på jorden. Perseverance landet i det i februar 2021 og har samlet steinprøver siden, for en ferd som ennå ikke er bygget for å hente dem hjem.

  • Krateret rommet en innsjø omtrent på størrelse med Lake Tahoe.
  • Leirmineralene i deltaet er den typen som bevarer organisk materiale.
  • Ingenuity fløy her 72 ganger - den første motoriserte flygingen på en annen verden.
03

I dybden

Mars hadde en gang en tykkere atmosfære, rennende vann og et magnetfelt. Den mistet alle tre. Å finne ut i hvilken rekkefølge det skjedde er det meste av det de siste tretti årene med ferder har handlet om.

Atmosfæren er 95 prosent karbondioksid, og så tynn at trykket ved overflaten er under én prosent av jordens ved havnivå - omtrent det du ville funnet 35 km rett over hodet ditt akkurat nå.

Temperaturene går fra rundt 20 grader celsius ved ekvator midt på dagen til minus 153 ved polene. Snittet er minus 63. Uten tykk luft til å holde på varmen kjøles bakken ned i det øyeblikket solen går ned.

0%
KarbondioksidNitrogen, argon

Mars har ikke noe globalt magnetfelt til å avlede solvinden, så atmosfæren har blitt revet bort gjennom milliarder av år - en prosess MAVEN har sett skje. Flekker av magnetisert skorpe i det sørlige høylandet er alt som er igjen av feltet den en gang hadde.

Mars, hele kloden

a. Bane og rotasjon

Et marsdøgn er 24 timer og 37 minutter, nær nok vårt eget til at teamene på jorden lever på marstid og forskyver seg en time hver dag.

Året er 687 jorddøgn, og aksen står 25,19 grader på skrå - nesten nøyaktig jordens helning. Mars har årstider, men hver av dem varer omtrent dobbelt så lenge, og banen er elliptisk nok til at somrene på sørhalvkulen blir varmere og kortere enn de på nordhalvkulen.

b. Støv

Støvstormer kan vokse til å dekke hele planeten og vare i måneder, og dempe solen nok til å avslutte en solcelledrevet ferd. En gjorde nøyaktig det med Opportunity i 2018, etter fjorten år med kjøring.

04

Måner

Mars har to måner, og ingen av dem ser ut som en. Phobos og Deimos er små, mørke og klumpete - trolig innfangede asteroider, eller rester slynget opp av et nedslag tidlig i planetens historie og aldri helt samlet igjen.

Phobos, den største av marsmånene

Phobos

  • 22 km tvers over, og så nær Mars at den går rundt planeten tre ganger i døgnet - den står opp i vest og går ned i øst.
  • Den spiraler innover med rundt 1,8 meter per århundre.
  • Om grovt regnet 50 millioner år vil den enten treffe overflaten eller bli revet i stykker til en ring.
Deimos, den minste av marsmånene

Deimos

  • Bare 12 km tvers over, den minste og fjerneste av de to.
  • Fra Marsoverflaten ser den ut som en lys stjerne, ikke som en måne.
  • Overflaten er glattere enn Phobos', begravd under et tykt lag støv.
Jupiter
Se neste

Jupiter

To og en halv ganger massen til alle de andre planetene til sammen, og en storm bredere enn jorden som har rast i minst tre og et halvt århundre.

Utforsk Jupiter