Hver eneste andre verden i denne katalogen er et sted der du ville dødd på sekunder. Dette er den ene der du kan stå ute uten drakt, og den eneste grunnen er et skall av gass så tynt at det knapt vises når du tegner det i målestokk.
art002e008486 - fartøysjef Reid Wiseman ser tilbake gjennom et Orion-vindu på vei til månen, april 2026. NASA kalte bildet "Thinking of You, Earth".
Vi kom hele denne veien for å utforske månen, og det viktigste er at vi oppdaget jorden.Bill Anders, Apollo 8, 1968
Anders skulle ikke ta det fotografiet. Earthrise sto ikke i flyplanen, det fantes ingen prosedyre for det, og mannskapet måtte rote fram et fargemagasin mens månen rullet under dem. Det ble et av de mest gjengitte bildene som er laget, og det får som regel æren for å ha startet den moderne miljøbevegelsen.
Poenget var aldri månen. Poenget var første gang noen så tilbake.
Mellom 1968 og 1972 var rundt to dusin mennesker langt nok unna til å holde hele planeten i ett blikk. Etter at Apollo 17 kom hjem i desember 1972 var ingen det - på over femti år. Hvert bilde av hele skiven i mellomtiden ble tatt av en maskin.
Hovedbildet på denne siden er et menneske som gjør det igjen, ut av et vindu, for hånd.
Tre steinplaneter dannet i samme skive, av det samme materialet, innenfor rundt førti millioner år av hverandre. To av dem er ubeboelige. Ingen er helt sikre på hvorfor vi er unntaket.
Tegn jorden i målestokk, og hele den pustbare atmosfæren er tynnere enn streken du tegnet planeten med.
Alt du noen gang har pustet ligger i de nederste åtte kilometrene av det. Halve massen til atmosfæren ligger under toppen av Everest. På Venus er det eneste laget med jordens trykk og temperatur femti kilometer oppe, svevende over en overflate som ville knust deg.
Fem ekte fotografier, sortert etter hvor langt kameraet var fra motivet. Utsnittet blir mindre fordi planeten blir det.
Nær nok til at nordlyset er ved siden av vinduet i stedet for under det, og horisontens krumning er noe du legger merke til heller enn noe du ser.

Hele planeten, fullt opplyst, i ett bilde. Tatt for hånd ut av et vindu fem timer etter oppskyting, på et Hasselblad, av et mannskap som ikke først og fremst var der for å ta det.

Earthrise. Ikke i flyplanen, ikke på sjekklisten, og grunnen til at noen i det hele tatt begynte å diskutere hele planeten som ett objekt.

Et kamera parkert i gravitasjonens balansepunkt mellom jorden og solen, som fotograferer den solbelyste siden hver annen time, uten stopp.

Alle som noen gang har levd, i én piksel, fanget i et bånd av spredt sollys. Kameraet ble snudd rundt for dette og så slått av for godt.
