Den tredje planeten

Jorden

Hver eneste andre verden i denne katalogen er et sted der du ville dødd på sekunder. Dette er den ene der du kan stå ute uten drakt, og den eneste grunnen er et skall av gass så tynt at det knapt vises når du tegner det i målestokk.

art002e008486 - fartøysjef Reid Wiseman ser tilbake gjennom et Orion-vindu på vei til månen, april 2026. NASA kalte bildet "Thinking of You, Earth".

En astronaut i silhuett mot vinduet i romfartøyet Orion, som ser tilbake mot jorden
01

Oppdagelsen

Vi kom hele denne veien for å utforske månen, og det viktigste er at vi oppdaget jorden.
Bill Anders, Apollo 8, 1968

Anders skulle ikke ta det fotografiet. Earthrise sto ikke i flyplanen, det fantes ingen prosedyre for det, og mannskapet måtte rote fram et fargemagasin mens månen rullet under dem. Det ble et av de mest gjengitte bildene som er laget, og det får som regel æren for å ha startet den moderne miljøbevegelsen.

Poenget var aldri månen. Poenget var første gang noen så tilbake.

Mellom 1968 og 1972 var rundt to dusin mennesker langt nok unna til å holde hele planeten i ett blikk. Etter at Apollo 17 kom hjem i desember 1972 var ingen det - på over femti år. Hvert bilde av hele skiven i mellomtiden ble tatt av en maskin.

Hovedbildet på denne siden er et menneske som gjør det igjen, ut av et vindu, for hånd.

Kontrollen

02

Tre steinplaneter dannet i samme skive, av det samme materialet, innenfor rundt førti millioner år av hverandre. To av dem er ubeboelige. Ingen er helt sikre på hvorfor vi er unntaket.

Jorden Venus Mars Overflatetemperatur 15 °C i snitt 464 °C, overalt -63 °C i snitt Overflatetrykk 1 bar 92 bar 0,006 bar Atmosfære 78 % nitrogen, 21 % oksygen 96,5 % karbondioksid 95 % karbondioksid Flytende vann Dekker 71 % av overflaten Kokte bort, så tapt til rommet Is ved polene, ingenting som renner Én rotasjon 23 t 56 min 243 døgn, baklengs 24 t 37 min Magnetfelt Globalt, og fortsatt i gang Ingen Mistet det, for rundt 4 milliarder år siden Kjent liv Overalt vi har lett Ingen funnet Ingen funnet
03

Den tynne delen

Tegn jorden i målestokk, og hele den pustbare atmosfæren er tynnere enn streken du tegnet planeten med.

DEN INTERNASJONALE ROMSTASJONEN 408 km KÁRMÁN-LINJEN - HER BEGYNNER ROMMET 100 km EVEREST 8,8 KM OG ET RUTEFLY 11 KM - SAMME HÅRSTREK 10 km HAVNIVÅ JORDEN, RADIUS 6 371 KM - TEGNET I MÅLESTOKK

Alt du noen gang har pustet ligger i de nederste åtte kilometrene av det. Halve massen til atmosfæren ligger under toppen av Everest. På Venus er det eneste laget med jordens trykk og temperatur femti kilometer oppe, svevende over en overflate som ville knust deg.

Å trekke seg unna

04

Fem ekte fotografier, sortert etter hvor langt kameraet var fra motivet. Utsnittet blir mindre fordi planeten blir det.

  1. 408 kmLav jordbane - Den internasjonale romstasjonen

    Nær nok til at nordlyset er ved siden av vinduet i stedet for under det, og horisontens krumning er noe du legger merke til heller enn noe du ser.

    Nordlyset over jorden, fotografert fra Den internasjonale romstasjonen
  2. 45 000 kmApollo 17, på vei ut - the Blue Marble

    Hele planeten, fullt opplyst, i ett bilde. Tatt for hånd ut av et vindu fem timer etter oppskyting, på et Hasselblad, av et mannskap som ikke først og fremst var der for å ta det.

    The Blue Marble, hele jordskiven fotografert av mannskapet på Apollo 17
  3. 384 400 kmMånebane - Apollo 8, julaften 1968

    Earthrise. Ikke i flyplanen, ikke på sjekklisten, og grunnen til at noen i det hele tatt begynte å diskutere hele planeten som ett objekt.

    Jorden som stiger over månehorisonten, fotografert fra Apollo 8
  4. 1 500 000 kmLagrangepunkt 1 - DSCOVR, kontinuerlig

    Et kamera parkert i gravitasjonens balansepunkt mellom jorden og solen, som fotograferer den solbelyste siden hver annen time, uten stopp.

    Hele den solbelyste jordskiven fotografert av EPIC-kameraet på DSCOVR
  5. 6 000 000 000 kmVoyager 1, 1990 - the Pale Blue Dot

    Alle som noen gang har levd, i én piksel, fanget i et bånd av spredt sollys. Kameraet ble snudd rundt for dette og så slått av for godt.

    The Pale Blue Dot: jorden som én piksel i en stråle av spredt sollys, fotografert av Voyager 1
Buzz Aldrin på måneoverflaten, Apollo 11
Se neste

Månen

Tre døgn ut, fire hundre tusen kilometer, og tilbake. Seks mannskap landet mellom 1969 og 1972, og det eneste Apollo-utstyret du fortsatt kan kjøpe i en butikk var klokken på håndleddet deres.

Utforsk månen