S3V
EN
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største i solsystemet. Den er en gasskjempe med en masse på en tusendel av solens, men to og en halv ganger så mye som alle de andre planetene i solsystemet til sammen.
AE (astronomisk enhet) - avstanden fra jorden til solen.
Jupiter er den femte planeten fra solen vår og er, med god margin, den største planeten i solsystemet - mer enn dobbelt så massiv som alle de andre planetene til sammen. Jupiters striper og virvler er i virkeligheten kalde, forblåste skyer av ammoniakk og vann, som flyter i en atmosfære av hydrogen og helium.
Jupiters ikoniske store røde flekk er en gigantisk storm større enn jorden som har rast i hundrevis av år.
Jupiter er oppkalt etter kongen blant de gamle romerske gudene.
Jupiter er den femte planeten fra solen vår og er, med god margin, den største planeten i solsystemet - mer enn dobbelt så massiv som alle de andre planetene til sammen.
Jupiters såkalte perlekjede: på Jupiter en serie enorme stormer som roterer mot klokken og viser seg som hvite ovaler på gasskjempens sørlige halvkule. Siden 1986 har antallet hvite ovaler variert fra seks til ni.
Et vedvarende høytrykksområde i Jupiters atmosfære, som skaper en antisyklonisk storm 22 grader sør for planetens ekvator. Den har vært observert sammenhengende i 190 år, siden 1831.
Vekslende lyse soner og mørke belter, trukket ut av jetstrømmer som går øst og vest i opptil 560 km/t. Mønsteret er det synlige ansiktet til et værsystem som strekker seg tusenvis av kilometer nedover.
Jupiters miljø er trolig ikke gunstig for liv slik vi kjenner det. Temperaturene, trykket og materialene som kjennetegner denne planeten er høyst sannsynlig for ekstreme og ustabile til at organismer kan tilpasse seg.
Selv om planeten Jupiter er et usannsynlig sted for at levende ting skal få fotfeste, gjelder ikke det samme for noen av dens mange måner. Europa er et av de mest sannsynlige stedene å finne liv andre steder i solsystemet vårt. Det finnes tegn på et enormt hav rett under den isete skorpen, der liv kunne tenkes å være mulig.
Temperaturen i Jupiters skyer er rundt minus 145 grader celsius. Kjernetemperaturen kan være rundt 24 000 grader celsius. Det er varmere enn solens overflate.
Jupiters atmosfære består for det meste av hydrogen (H2) og helium (He). Lenger ned presser trykket hydrogenet til en væske, og enda lenger ned til et flytende metall som leder strøm - kilden til det sterkeste magnetfeltet noen planet i solsystemet har.
Jupiter har det korteste døgnet i solsystemet. Ett døgn på Jupiter tar rundt 10 timer, tiden det tar å rotere én gang rundt seg selv. Jupiter fullfører et helt omløp rundt solen på rundt 12 jordår.
Ekvator står bare 3 grader på skrå i forhold til banen rundt solen. Det betyr at Jupiter snurrer nesten rett opp og ned og ikke har årstider like ekstreme som andre planeter har.
Jupiter består først og fremst av gass og væske. Den er den største av gasskjempene, og som de andre kjempeplanetene har den ingen klart definert fast overflate.
Jupiter har 95 navngitte måner. Forskere har oppdaget 14 til. Men de 14 månene har ingen offisielle navn. Forskere mener nå at Jupiter har til sammen 4 ringer. De siste månene ble oppdaget i 2011. Planetens fire største måner er Ganymedes, Callisto, Io og Europa - først sett av Galileo Galilei i 1610.
