S3V
EN
S3V
EN
Mindre enn to av Jupiters måner, nær nok solen til å smelte bly ved middagstid, og kald nok ved midnatt til å holde på vannis i kratre som aldri har sett dagslys.
Merkur har nesten ingen atmosfære, så det er ingenting som frakter varme fra den opplyste siden til den mørke. De to halvkulene er ikke egentlig samme planet.
Merkur snurrer nøyaktig tre ganger for hver to runder rundt solen. Ingenting annet i solsystemet gjør dette.
Følgen er at et døgn på Merkur er lengre enn et år på Merkur. Soloppgang til soloppgang tar 176 jorddøgn; ett omløp tar 88. Står du på rett sted nær perihel, står solen opp, stopper, går baklengs i noen jorddøgn og fortsetter så videre - fordi planeten en kort stund går raskere i bane enn den roterer.
Ingen luft, ingen vann, ingen platetektonikk. Alt som noen gang har truffet Merkur står fortsatt skrevet på den, og planeten krymper sakte etter hvert som den enorme jernkjernen kjøler seg ned.
Å nå Merkur er vanskeligere enn å nå Pluto. Å falle mot solen betyr å ankomme altfor fort, så en sonde må bruke år på å kvitte seg med fart mot andre planeter før den kan fanges inn.
Tre passeringer, og den første nærkikken på noe av det. Den samme halvkulen var opplyst hver gang, så halve Merkur forble ukartlagt de neste trettifire årene.
Seks og et halvt år og seks gravitasjonsslynger etter oppskyting så den endelig den andre halvdelen av planeten.
Fire år med kartlegging fra bane, som bekreftet polarisen og den krympende skorpen. Den gikk tom for drivstoff i 2015 og ble overlatt til å treffe overflaten, noe den gjorde i rundt 14 000 km/t.
Et europeisk-japansk par av orbitere som har fløyet forbi siden 2021 og bremset litt hver gang. Innsettingen i bane skal skje i slutten av dette året.
